gitar / mandola / kontrabass / sang

Åsmund Reistad – gitar, kontrabass, mandola, elbass

CV Åsmund Reistad.doc min CV i word-format !

Jeg er født i 1969 og oppvokst på Rykkinn i Bærum. Mitt første møte med musikk var da jeg som 8-åring begynte i Bryn kirkes guttekor. Mens jeg ennå var ganske ung (og småvokst) brukte jeg titt og ofte min storebrors gitar som cello, der en blomsterpinne gjorde nytte som bue. Noen tok hintet, og til jul det året jeg fylte elleve fikk jeg min egen gitar. Etter en relativ kjapp Tom Dooley-periode ble det viser av Øystein Sunde, Lillebjørn Nilsen og Paul Simon. Og da jeg begynte i den kommunale musikkskolen fikk jeg snart øyne og ører opp for den klassiske gitarmusikken. Etter hvert havnet jeg også i menighetens Ten-Singkor, først som gitarist, senere også som trommeslager, bandleder, arrangør og komponist.

I 1985 begynte jeg på musikklinjen ved Rud vg. skole i Bærum, med klassisk gitar som hovedinstrument. Etter endt utdanning ønsket jeg meg et år på folkehøyskole. Valget falt på Trøndertun, rett sør for Trondheim. Der hadde de nemlig rockelinje.  Det jeg ikke visste var at skolen var et heavyrockens mekka. Og jeg husker enda da jeg kom kjørende inn på tunet for første gang; det var puddelsveiser, skinnbukser og naglebelter på alle kanter! På skolen var det en mengde gitarister, men kun få bassister. Det gjorde at jeg nærmest på impuls byttet fra elgitar til elbass. Dermed ble jeg, til tross for manglende puddelsveis (og basskunnskap), svært ettertraktet. Jeg spilte i rundt 10 band det året. På Trøndertun fantes det også et ganske proft studio som vi fikk opplæring i, og som vi kunne bruke så mye vi ville.

I 1992/93 tok jeg musikk mellomfag ved Universitet i Oslo, med elbass som hovedinstrument. Der ble jeg med i kammerkoret Schola Cantorum og folkemusikkbandet Chateau Neuf Spelemannslag. Med disse ensemblene reiste jeg på turneer og festivaler mange steder i verden; Japan, Sør-Afrika, USA, England, Tyskland, Spania, Estland, Latvia og Norden. Deretter ble det 4 år med musikk og sosialpedagogikk ved Norges Musikkhøyskole. I 1997 fikk jeg mine eksamenspapirer, og det bar rett over i freelance-tilværelsen.

Gjennom musikken har jeg blitt kjent med andre musikere, og den har brakt meg til mange steder i verden; jeg har spilt jazz på festivaler i St. Petersburg og Ukraina, jeg har trålet Norge opp og ned med irsk folkrock, og jobbet med musikk til fortelling og teater - for å nevne noe... Men framfor alt har jeg blitt veldig glad i norsk folkemusikk. Og det var i 1993 det skjedde; som musikkstudent ved UiO var vi på en ukes kurs ved Ole Bull-akademiet på Voss. Det var første gang jeg hørte en hardingfele spilt i levende live, og jeg ble fullstendig hekta! Hans W. Brimi, Leif Rygh, Arne Sølvberg og Margrethe Opheim var noen av de vi hadde gleden av å høre spille, kvede og fortelle. I tillegg hadde vi samspillgrupper der vi fikk spille slåtter på våre egne instrumenter (kan du tenke – folkemusikk på obo, piano og elbass..!). Vel hjemme i Oslo var vi flere nyfrelste som ønsket å spille mer folkemusikk sammen, og dermed ble Chateau Neuf Spelemannslag dannet. De siste årene har folkemusikken utgjort den største delen av min musikalske virksomhet.