Åsmund Reistad har markert seg som en kritikerrost gitarist og fornyer av norsk folkemusikk. Det var som ung musikkstudent ved universitetet i Oslo han oppdaget genren. Fra før hadde han mye annen musikk i bagasjen; jazz, pop, viser og klassisk gitar. Han vokste opp på Rykkinn i Bærum, et sted som ikke akkurat er kjent for noe frodig folkemusikkmiljø. Disse forholdene har hatt en del å si for hvordan Reistad tilnærmer seg folkemusikken. Det har det aldri vært viktigst å lære flest mulig slåtter eller fordype seg i musikk fra et spesielt område. Han har riktignok brukt mye tid på å lære genretypiske trekk som dansetakt og melodiføring, men målet har hele tiden vært å bruke denne kunnskapen til å forme et personlige uttrykk og (i en ideell verden) være med på å etablere en folkemusikktradisjon fra Rykkinn.
I 2021 ga han ut 89% folkemusikk, et soloalbum bestående av hans egne komposisjoner med utgangspunkt i norske dansetyper som er vanlige i folkemusikk og gammeldans; reinlender, gangar, pols, masurka m.m. Med titler som Rykkinnbussen og Gangar fra skuffen gjør han et humoristisk poeng av sin (manglende) folkemusikalske oppvekst. Albumet fikk strålende mottakelse hos publikum og presse:
"...fixing treasures from the Norwegian tradition in fresh settings." (Alex Monaghan, FolkWorld)
“…og 89% folkemusikk er ei vanvitig god plate for den som set pris på nykomponert slåttespel på gitar.” (Audun S. Hole, Folkemusikk.no)
I 2024 kom oppfølgeren Urban folkemusikk. Denne gangen har han med seg Bendik S. Qvam (bukkehorn, seljefløyte og trompet) og Jørund F. Samuelsen (perkusjon, munnspill og keyboard). Albumet følger i det samme sporet som 89% folkemusikk. Den norske folkemusikken danner fundamentet. Men ved å ikke forholde seg strengt til stilartens konvensjoner og ved å blande inn elementer fra andre stilarter har han utviklet et personlig musikalsk uttrykk. Urinstrumenter som bukkehorn og seljefløyte møter moderne elektronikk, elgitar og synth. Suset fra fjell og vidde blandes med storbyens støy. Det gamle møter det nye, og blir til urban folkemusikk. Bak titler som Sensorstyrt håndvask på offentlig bad, Jeg trodde jeg var Superlangbein og Rullebåndet ligger det personlige erfaringer og humoristiske beraktninger.